Théâtre de la Concorde er helt nytt og åpnet i 2024. Det har et teater i italiensk stil, en kino, et podkastrom, en utstillingshall, en utendørsscene og et innovativt og moderne program. Men før det har Théâtre de la Concorde hatt flere andre liv.
Dette stedet ligger i Champs-Elysées-hagen i Paris' 8. arrondissement, og har lenge vært kjent som Café des Ambassadeurs. Fra 1772 til 1929 trakk kafeen til seg mange kunder, og berømmelsen vokste ytterligere etter 1830-årene, da sangere fikk lov til å opptre her. Mellom 1930 og 1969 ble kafeen omgjort til et teater som tilbød middagsforestillinger med stykker fra det franske repertoaret. I 1970 ble teatret tilEspace Pierre Cardin, før det ble omdøpt til Théâtre de la Concorde.
Så mange endringer! Og det er ikke over ennå... Lørdag 7. juni 2025, i anledning den nye utgaven av Nuit Blanche, bytter teatret hatt igjen. Denne gangen forvandles kulturhuset til å være vertskap for et spesielt arrangement under Nuit Blanche, en storsamtidskunstfestival.
Videovisninger
Et utvalg filmer av samtidskunstnere tar publikum med på en følsom reise gjennom minne, fravær og motstand i form av en projisert loop på Théâtre de la Concorde.Younes Ben Slimane, We knew how beautiful they were, these islands, 20 min, 2022Joël Andrianomearisoa, Please sing my song before you go, 15 min, 2024Anhar Salem, Love & revenge, 31 min, 2023Ali Cherri, The Watchman (Le Guetteur) , 26 min, 2023
We Knew How Beautiful They Were, These Islands, av Younes Ben Slimane, følger de ensomme bevegelsene til en mann som graver graver i nattens stillhet. Uten dialog og uten annen lyd enn vinden som blåser, ilden som knitrer og spaden som skraper mot den tørre jorden, er Ben Slimanes film en visuell elegi av sjelden beskjedenhet, der hvert bilde blir til et clair-obscur-maleri. En dukke, en kam, en leppestift: Et annet minne om migrasjon dukker opp, en hjemsøkt nattlig overfart, befolket av spøkelser og relikvier. Joël Andrianomearisoa hvisker Please Sing Me My Song Before You Go, en elegi filmet i Antananarivo, inspirert av en malagassisk vuggesang. I en verden mettet av støy inviterer kunstneren oss til å senke farten, til å lytte til fraværet, til å høre det som stille forsvinner. Sangen blir her en politisk og intim gest, et sunget minne om kropper og bånd. Anhar Salems Love & Revenge skildrer en tenåringsjente på flukt gjennom et Instagram-filter. Bak bildet skjuler det seg en søken etter identitet og et politisk rop fra en ung saudisk kvinne med jemenittisk og indonesisk opprinnelse. Denne sterke filmen viser en ungdom som gjør motstand mot normer og usynliggjøring ved å gjenskape sine egne historier. Til slutt presenterer Ali Cherri filmen The Watchman, der en soldat holder vakt i stillheten ved en frossen grense. Filmen stiller spørsmål ved minnet om konflikt og de menneskelige omkostningene ved atskillelse. Vakttårnet blir et venteteater, et sted der historien nekter å forsvinne. Hver projeksjon er en vakt, en sang, en motstand. Teateret blir en resonansbunn for disse essensielle fortellingene, der kunsten gjenoppliver slettede spor og inviterer oss til å tenke annerledes om tid, tap og minne.
-----
Projeksjoner av videoverk
Younes Ben Slimane, We knew how beautiful they were, these islands, 20 min, 2022
Joël Andrianomearisoa, Please sing my song before you go, 15 min, 2024
Anhar Salem, Love & Revenge, 31 min, 2023
Ali Cherri, The watchman (Le Guetteur), 26 min, 2023
Théâtre de la Concorde blir et projeksjonsrom hvor det poetiske bildet går i dialog med historien, det intime og det politiske. Gjennom et utvalg filmer av samtidskunstnere foreslås en følsom reise rundt minne, fravær og motstand. Younes Ben Slimane, med We Knew How Beautiful They Were, These Islands, viser en ensom skikkelse som graver en grav i nattens mulm og mørke. Uten dialog - og uten andre lyder enn vinden, ildens knitring og skrapingen av en spade mot tørr jord - konfronteres vi med et mørkt og mystisk, muligens forbannet, univers der hvert eneste objekt synes hjemsøkt av en mening vi knapt aner, men som ser ut til å bekrefte angsten vår. Hodet til en gammel dukke, en kam, en leppestift. Relikvier hvis tause språk forteller om deres tidligere eieres endelikt.
Joël Andrianomearisoa hvisker Please Sing Me My Song Before You Go, en elegi filmet i Antananarivo, inspirert av en malagassisk vuggesang. I en verden mettet av støy inviterer kunstneren oss til å senke farten, til å lytte til fraværet, til å høre hva som forsvinner uten støy. Sangen blir her en politisk gest, intim, et sunget minne om kropper og forbindelser.
Anhar Salem, med Love & Revenge, viser en tenåringsjente som rømmer i et Instagram-filter. Bak bildet skjuler det seg en søken etter identitet og et politisk rop fra en ung saudisk kvinne med jemenittisk og indonesisk opprinnelse. Denne sterke filmen viser en ungdom som gjør motstand mot normer og usynliggjøring gjennom å ta i bruk sine egne fortellinger på nytt.
Til slutt kommer Ali Cherri med The Watchman, der en soldat holder vakt i stillheten ved en frossen grense. Filmen stiller spørsmål ved minnet om konflikter og de menneskelige omkostningene ved separasjon. Vakttårnet blir her et venteteater, et sted der historien nekter å forsvinne. Hver projeksjon er en vakt, en sang, en motstand. Teateret blir en resonansbunn for disse essensielle historiene, der kunsten gjenoppliver sporene som er visket ut, og inviterer oss til å tenke annerledes om tid, tap og minne.
Théâtre de la Concorde - 1 av. Gabriel, Paris 8e
I forbindelse med Nuit Blanche 2025 blir Théâtre de la Concorde forvandlet til en ekte kinosal. For første gang inntar kinoen dette ikoniske stedet. Under kunstnerisk ledelse av Valérie Donzelli er denne kvelden en hyllest til filmene til samtidskunstnere fra hele verden.
Bli med oss for å begeistre, oppdage og bli rørt sammen med et utvalg sterke og engasjerte verk. Fire filmer, fire unike perspektiver på minne, eksil, ungdomstid og krig.
På programmet:Younes Ben Slimane - We Knew How Beautiful They Were, These Islands (2022): en meditativ reise gjennom en øde kirkegård, mellom motstandsbevegelser og kolonialt minne.Joël Andrianomearisoa - Please Sing My Song Before You Go (2024): et visuelt dikt filmet i Antananarivo, inspirert av en vuggevise fra Madagaskar.Anhar Salem - Love & Revenge (2023): En tenåringsjente flykter gjennom et Instagram-filter, i en søken etter identitet båret av en brennende politisk energi.Ali Cherri - The Watchman (Le Guetteur) (2023): Ved en frossen grense holder en soldat vakt - stillheten blir teater for en konflikt som vedvarer.
En kveld for å se annerledes, føle fullt ut og feire alt det kinoen kan si om verden!
Den 5. oktober kan du få med deg denne sjeldne opplevelsen på Théâtre de la Concorde.
En fantastisk kunstkveld venter deg i Paris - sjekk ut hele programmet!
Nuit Blanche 2025: finn ut hele programmet for hvert arrondissement i Paris
I forbindelse med Nuit Blanche 2025 inviterer Paris en rekke kunstnere og kollektiver til å innta hovedstadens gater lørdag 7. juni 2025. Det er det perfekte tidspunktet for å oppdage Paris fra en helt ny vinkel, med dusinvis av gratisarrangementer i alle arrondissementer i hovedstaden. Oppdag det beste av programmet i hvert arrondissement. [Les mer]
Datoer og timeplaner
Den 7. juni 2025
Plass
Théâtre de la Concorde
1 avenue Gabriel
75008 Paris 8
Priser
Gratis
Nuit Blanche 2025: finn ut hele programmet for hvert arrondissement i Paris
